Rapport: udekket kompetansebehov blant Larviksbedriftene

I arbeidsmarkedet stilles det stadig større krav til kompetanse hos arbeidssøkere og sysselsatte. I mange tilfeller er det en såkalt mismatch mellom den kompetansen arbeidssøkere tilbyr og det arbeidsgiver krever. Det offentlige må ha god kjennskap til disse utfordringene for å kunne tilby veiledning og kompetansehevende tiltak. Det er viktig både for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet. Eksempelvis kan udekket kompetansebehov i en virksomhet hindre vekst både for virksomhet og samfunn.

Udekket kompetansebehov

I forbindelse med deltakelsen i KOBRA har NAV Larvik undersøkt kompetansebehovet blant lokale virksomheter. Konklusjonen er at enkelte av Larviksbedriftene har et betydelig udekket kompetansebehov. Totalt sett kunne mellom 130 og 190 flere personer vært sysselsatt kun i Larvik dersom samtlige bedrifter hadde funnet den kompetansen som etterspørres.

Undersøkelsen har fokusert spesielt på besøksnæring, industriteknikk og informasjons- og kommunikasjonsbransjen. Kompetansebehovet varierer til dels stort mellom disse bransjene. Besøksnæringen har få udekkede behov, med unntak av kokker. Mangel på fagutdannede kokker gjør at mange serveringssteder ansetter personer med lavere kompetanse, men det er også grunn til å tro at dette delvis fører til redusert kapasitet.

For de to andre næringene synes det udekkede kompetansebehovet noe mer omfattende. Næringer innenfor industriteknikk – altså videreforedling av råvarer – melder om til dels betydelig nåværende udekket behov. Dette gjelder fagutdannede håndverkere som tømrer, rørlegger, elektriker, prosessoperatører, maskinførere og pølsemakere. I forbindelse med at produksjonsanleggene stadig automatiseres ser mange av virksomhetene et fremtidig behov for elektroingeniører og prosessteknikere.

Informasjon- og kommunikasjon er den næringen som uttrykker det største kompetansebehovet. Samtidig er det en av de raskest voksende næringene i landet. Dette omhandler både et stort trykk på å holde seg oppdatert for nåværende ansatte og å kunne tiltrekke seg nye ansatte med nødvendig utvikler- og programmererkompetanse. En del av de mindre virksomhetene uttrykker at det er vanskelig å tiltrekke seg spesialister, da disse helst vil jobbe i større virksomheter og gjerne mot miljøer i hovedstaden.

Kompetanse er mer enn utdanning

Kompetansebegrepet er imidlertid bredere enn formell kompetanse. Mange av virksomhetene i de tre næringene trekker frem holdninger generelt og relasjonskompetanse spesielt som et økende krav.

For besøksnæringen dreier dette seg om kundeservice, noe som er et tradisjonelt kjennetegn ved bransjen. For de to andre bransjene handler det om å kunne kombinere teknisk kompetanse med relasjons- og salgskompetanse. Sistnevnte virker til å ha fått økt betydning for informasjon- og kommunikasjonsbransjen, hvor det er et økende behov for at personer med inngående teknisk kunnskap kan relatere og selge dette inn som løsninger for potensielle kunder.

Ønsker nettverk og mer samarbeid med det offentlige

I undersøkelsen er bedriftene spurt om hva de mener offentlige etaters rolle skal være knyttet til virksomhetens hovedutfordringer og kompetanseutfordringer. Flere bedrifter synes det er vanskelig å forholde seg til ulike etater og etterlyser et forenklet byråkrati. Dette gjelder spesielt de mindre virksomhetene. En del bedrifter er opptatt av å intensivere samarbeidet mellom videregående opplæring og næringslivet. Dette er et godt eksempel på et forhold hvor den brede samfunnsinteressen for en utdanning må ivaretas, men hvor det kanskje bør være mer rom for virksomhetenes og bransjenes spesifikke interesser. I denne kategorien faller også en del bedrifters ønske om at det offentlige tar mer ansvar for grunnleggende kurs og utdanninger som omfatter flere virksomheter, eksempelvis hygienekurs for næringsmiddelbedrifter.

Endelig uttrykker en del av virksomhetene at de ønsker seg lokale eller regionale nettverk, både som kan bistå med fellestjenester for de mindre virksomhetene, hvor virksomheter kan spille på hverandre og/eller som kan bidra til innovasjon. Noen virksomheter ønsker at det offentlige tar initiativ til eller samordner slike nettverk.

KOBRA Larvik rapport 2018

 

%d bloggare gillar detta: